Betingelseslæren overinkluderende, overekskluderende. Uten begrensninger vil den omfatte alle årsaker til noe. Uten utvidelse vil den ekskludere konkurrerende årsaksfaktorer. Dette gir to modifikasjoner: uvesentlighetslæren og årsak selv om ikke nødvendig betingelse. I tillegg må det foretas en adekvansvurdering.

Ansvarsgrunnlaget er årsaksfaktor.

Problem: årsakssamvirke.

Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer. I den årsakskjede som leder frem til en skade, kan det – når årsakskravet stilles på denne måte – foreligge flere årsaker og dermed også flere mulige erstatningsbetingende forhold – Rt. 1992 s. 64 p-pilledom II s. 70

Spørsmålet er hva som ville hendt dersom A ikke hadde funnet sted. Svaret viser om A er årsak til B, om A er en nødvendig forutsetning for B. Vi bekrefter eller avkrefter altså et hypotetisk hendelsesforløp. Hvis A, så B.

Enhver nødvendig forutsetning vil anses som årsak, Ekvivalenslæren. Med følgende modifikasjon: uvesentlighetslæren.

Når jeg i det følgende drøfter om p-pillebruken er en nødvendig betingelse eller årsak til skaden, legger jeg samtidig i uttrykket "nødvendig" at den har vært så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den – Rt. 1992 s. 64 p-pilledom II s. 71

Uvesentlighetslæren har et snevert anvendelsesområdet, nevnt dom Dispril.

Mod 2: Årsak selv om ikke nødvendig betingelse. Om konkurrerende årsaksfaktorer, er begge årsaksfaktorer.