Det Sokrates sier, trenger ikke være noe Platon tror. Platon er klar over at Sokrates ikke har klart å overlevere et overbevisende argument om at sjelen er udødelig – Panos Dimas.
Det er to forskjellige aspekter av verden.
Betegnelser refererer til ideer, ideer har virkelig eksistens, ideer har større utstrekning enn hvordan de representeres fysisk. Grunnen til at vi kan bruke begreper, er at vi har en forutfatning om hva de går ut på. Derfor kan vi kjenne igjen det begrepene betegner. Ideene er erkjennelsesmessig primære.
Platon stiller spørsmålet: hvordan vet vi hva likhet er? Ideer. Vi vet hva likhet går ut på allerede, derfor kan vi si at noe er likt.
Ideene er de eneste tingene vi kan ha viten av.
Ideene er de sansbare tingenes årsaker.
Verden er større enn det vi kan sanse.
Stikkord på slide som ikke ble forklart:
Ideene kan ikke persiperes
Wtf, hadde vi ikke begynt på forelesningen?
Hva det vil si å forklare ting, og hvordan vi går frem for å forklare ting.
Forklare og å forså er ganske likt, men forskjellig. Forklaring er en årsak til forståelse. Begreper er ulike i det daglige og i vitenskapen :o
Forklaring er en intellektuell aktivitet, det er ikke en ferdighet.
Svarene på hva-spørsmål er partikulære. Svarene på hvorfor-spørsmål er universelle. Faktum vs. forklaring. Sansning som utgangspunkt, det universelle som mål. Her virker det som om Panos snakker om mer av det samme. Er poenget at ideene er universelle?
Aristoteles har som mål å forklare virkeligheten. Hva består virkeligheten av?
Virkeligheten består av substanser. Substanser for aristoteles er det vi på norsk kaller ting. De har uavhengig eksistens, dvs. de eksisterer for seg selv. Kvaliteter trenger substanser for å eksistere.